Igjennom hele Black History Month Norway har vi bedt våre lesere sende inn sine familiehistorier, relatert til hår. Vi har valgt å dele fem historier, som rørte ved våre hjerter.
Arven fra moren
Da jeg bestemte meg for å gå naturlig, ble moren min sint på meg. Da jeg klippet meg, fikk jeg høre at jeg lignet på en gutt og at jeg aldri ville få en mann. Jeg synes selvfølgelig at det er morsomt i dag, men også trist. I Angola har vi en sterk skjønnhetskultur og mye handler om å se vestlig ut. Langt rett hår er liksom et symbol på kvinnelighet. Jeg startet med relaxer allerde som 8-åring og sluttet nå, i en alder av 21. Reisen har vært tøff og jeg må fortsatt minne meg selv på at jeg ser bra ut med kort naturlig hår.
Faren som tar ting i egne hender
Mannen min er halvt nigeriansk og halvt svensk. Han har fortalt så mange historier om hvordan hans svenske mor ikke visste hvordan hun skulle ta vare på håret til han og søsknene hans. Min manns nigerianske far var “the go-to-hair-guy! Dessverre hadde han ingen tålmodighet, så hver gang det var på tide å gre håret, løp søsknene hans og gjemte seg, fordi de visste at det var afro-kammen som kom 😂 Faren tørrkjemmet dem så hardt at de gikk rundt med nakkesleng etterpå. Trauma hans, har gjort han så flink til å fikse datteren vår sitt hår, finger coiling og alt 😍
Generations
Jeg var den første jenta i familien med krøllete hår. Jeg har helt like krøller som faren min. Men han har aldri likt krøllene sine. Det var på 90-tallet jeg var i min ungdom og jeg brydde meg ikke noe om håret mitt. Jeg visste ikke engang hvordan å ta vare på det. Den gangen fantes det ikke engang internett hvor vi kunne hente kunnskap. Jeg bare børstet håret mitt tørt og hadde det opp i hestehale hver dag. I dag har vi to gutter. Den eldste, 12 år, har fått mine krøller, men har den samme holdningen til håret sitt som sin bestefaren, til sitt.
Faren min tok meg med på Bobbys
Jeg har hatt kort hår nesten hele livet, egentlig fordi jeg alltid har følt meg annerledes når det har vært langt. Da jeg var liten pleide faren min noen ganger å ta meg med til Bobbys, de hadde en salong back in the days. Og masse hårprodukter. Da fikk jeg en klipp og sånn. Det er først nå, i voksen alder (over 30) at jeg har begynt å gro ut håret mitt og har fått et forhold til det. Nå, idag, er det jeg som tar med jentene mine på Bobbys.
Søstrene
Jeg og min søster bodde i England da vi var studenter i utlandet. Hun hadde fortalt meg om en dokumentar laget av Chris Rock som het Good Hair og ba meg se på den. Seff skulle jeg det , det er jo snakk om svart hår. Så på dokumentaren og ble litt paff av all infoen som ble slengt i trynet angående the creamy crack. Hadde jo allerede brukt det og attpåtil farget håret mitt. Skulle ut på byen en kveld og ville krølle håret, episk fail. Håret brant av med krølltangen… Ringte søsteren min og hun sa det var best at jeg startet på nytt. Det var sånn min naturlige hårreise startet i 2009.
Tusen takk for alle historiene! Til helgen deler vi BHMN siste innlegg fra Krølltopp. Da snakker vi med en ung dame som lager egne produkter og som deler sine familiehistorier med oss😍