Jeg satt i møte med resten av krølltopp-teamet, da jeg ble oppmuntret til å skrive dette innlegget. Et innlegg som skulle ta for seg kurdisk kultur, og kurderes forhold til hår fra et historisk perspektiv.
Det var først senere at jeg innså hvor vanskelig dette innlegget skulle bli å ferdigstille, da det rett og slett er manko på kilder å innhente informasjon fra. Kurdere utgjør verdens største urbefolkning, og har blitt forfulgt og tvangsassimilert over flere årtier, og som en konsekvens er det vanskelig å finne nedskrevne kilder. Jeg har vært i kontakt med familie, venner og bekjente, og mast om at de må snakke med familiene sine for å hjelpe meg med kunnskapen jeg ikke hadde selv.
Jeg vet nemlig mye om det kurdiske skjønnhetsidealet i dag. Det er sterkt preget av det vestlige- og hvite skjønnhetsidealet.
Så mye at folk jeg møter stadig blir overrasket over min kulturelle bakgrunn som kurder, fordi de «aldri har sett en kurder med slike krøller»
Det har ennå ikke skjedd en politisk og sosial awakening, med influencere som claimer vår naturlige skjønnhet, og som representerer de trekkene og det håret vi kommer til verden med.
Små kurdiske jenter sine forbilder ser ikke ut som dem, fordi vi ikke har lært å dyrke og elske våre egne trekk. De største artistene, influencerne og TV-personlighetene har et ansikt, hårfarge og hårtekstur som følger en mal, tegnet av den vestlige skjønnhetsindustrien og derfor preget av operasjoner, utretting av hår med både kjemisk behandling og varmebehandling, og ofte platinablondt hår.
Jeg visste som nevnt, allerede mye om det kurdiske skjønnhetsidealet i dag. Men nå har jeg fulgt røttene mine bakover, og prøvd å finne ut av hvilket forhold mine forfedre har hatt til skjønnhet og sitt hår, som har gått glemt i en historie full av krig og etnisk renselse.
Hvordan har kurdiske kvinner og menn lært at vårt hår har det aller best? Hvilken kultur for hår har blitt til gjennom alle generasjonene før meg?
Henna
En gjenganger innenfor mange asiatiske og arabiske kulturer er bruk av henna! Både i hår, skjegg og på hud. Kurdiske kvinner er kjent for å ha brukt det på håret langt tilbake i tid. Naturlig henna farger rødt, og for kurdere som ofte har mørkt hår, kommer fargen til syne mest som et skjær i solen. Men henna har flere egenskaper enn pigmenteringen.
De aller fleste har brukt det for dens pleiende egenskaper, i tillegg til at den endrer hårteksturen! Jepp, det er helt sant. Henna gjør håret både glattere og litt mindre teksturert. Det kan tenkes å ha vært en fordel opp gjennom historien, når man sitter med en tykk manke av en krølltopp, i en ørken/på fjellet, før innlagt vann og balsam var oppfunnet.
Bestemoren min har for eksempel brukt det så lenge jeg kan huske, og først nå spør jeg meg selv om hun kanskje har mer tekstur i håret enn det jeg har trodd.
Gode gammeldagse fletter
En ting jeg ikke innså var kulturelt, før jeg snakket med en kurdisk venninne, er kurderes tendens til å flette barnas hår for å unngå lus!
Et av mine klareste barndomsminner er kranglene mellom meg og moren min, fordi hun nektet å gre gjennom det tjukke håret mitt med den lille lusekammen en gang til, og ga meg valget mellom å klippe håret kort eller gå med fletter! Lite visste jeg at det lå kultur og historie i dette.
Etter et raskt google-søk ser det ut som et anerkjent råd i dag, og det får meg til å dra litt i smilebåndene. Knowledge is power, og jeg elsker innsyn i egen kulturhistorie…!
Stokkroser
Jeg har fått høre to ulike ting denne blomsten har blitt brukt til. Den ene versjonen er å koke den opp og bruke vannet på hodebunnen mot flass. Den andre er å mose opp blomsten og påføre den som en hårmaske, for å rette ut teksturen i håret! Either way, ser jeg nå for meg at kurdere gikk rundt og luktet blomster da de levde som nomadefolk i fjellene.
Vann fra druetrær
Moren min kommer fra en familie som drev jordbruk i flere generasjoner. Hun forteller at da de høstet inn sesongens druer, og siden trimmet trærne for å klargjøre dem for neste sesong, så samlet man inn vannet som rant ut av trestammene som ble kutta. Dette vannet smurte man i håret for å styrke det og for å bekjempe flass! Mon tro om jeg finner noen som gjøre dette i dag, som kan fortelle meg hvordan det funker.
Askevann fra ved
Denne syns jeg er ekstra interessant. Kurdere har hatt en kultur som er tett bundet opp til ild, aske og bål, grunnet religionen som preget kulturen før islam (zorosti), som i enkle trekk baserer seg på en sterk tilknytning til ild og solen.
Derfor ble jeg ikke overrasket da jeg fant ut at kurdere har pleid å bruke askevann(!!!) til å pleie håret. Det har gjort håret silkemykt og også gjort at det kan gå lengre mellom hver hårvask. Jeg kan se for meg at det er var en lettelse å finne en måte å dra ut tiden mellom hver gang man måtte stelle seg i en kald elv på en fjelltopp, og vaske all håret en typisk kurder bærer på hode.
En fun fact til de som ikke vet: tradisjonelle kurdiske tattoveringer er laget av morsmelk og aske!
Med dette avslutter jeg listen for denne gangen. Dog har jeg fått blod på tann, og kommer til å fortsette å lete etter kulturen vår på folkemunn. Jeg kjenner en sjelelig glede av å søke bakover, så det kan fort hende at jeg deler mer kunnskap om dette frem i tid.
