Dagens innlegg er skrevet av arkeolog og krølltopp Margrethe Havgar. Hun er PhD-stipendiat ved Historisk museum og har tatt dypdykk i historien for å se hva det er vi vet om krøllete hår. Lag den kopp te og finn frem nerden i deg, vi skal grave i fortiden.
I lys av at jeg er arkeolog kommer det kanskje ikke som et sjokk at jeg syns fortiden er spennende. Likevel må jeg innrømme at selv om jeg har brukt fem år av livet mitt på å nerde (kremt studere) fortid og nå skal bruke ytterligere tre på nerde enda mer (kremt skrive doktorgrad) har jeg aldri tenkt noe særlig på hår og hvordan man har forholdt seg til det før i tiden. Frem til nå.
Mitt fagfelt, arkeologi, tar utgangspunkt i å finne ut av hva vi mennesker har drevet med i løpet av de noen tusen årene arten vår har rota rundt på kloden. Det vil si at vi studerer menneskets historie ved å undersøke dingser og andre forskjellige spor folk har etterlatt seg opp gjennom tidene.
Hvilke og hva slags spor vi faktisk finner er prisgitt særlig én faktor, nemlig bevaringsforhold i jorda. I Norge, for eksempel, er jordsmonnet mye surere enn resten av Skandinavia som vil si at ting som råtner når det graves ned (mat, lær, treverk, hår osv.) brytes ned fortere. Å finne over tusen år gamle, godt bevarte menneskelevninger, for eksempel, er derfor nærmest uhørt her tillands. Til sammenlikning har de i Danmark faktisk funnet flere slike, kjent som moselik, takket være bevaringsforholdene i myrene hvor likene lå. Heldiggrisene. Arkeologene altså, ikke likene. Omgivelsene er dermed helt avgjørende for hva som blir bevart og hva som forsvinner før vi i moderne tid rekker å finne det.
Ut i fra det bittelille jeg visste om hår i forhistorien fra før av virket det som nettopp dette har mye å si for kunnskapen vi (ikke) har om temaet. Det er ganske sjeldent at hår bevares såpass godt eller i så store mengder at man kan si så mye glupt om hårtype, -farge, eventuelt stell og/eller frisyre. For all del, det kan absolutt skje, det har blitt bevist av mer enn én egyptisk mumie – blant annet det drøye tilfellet med dronning Tiye (1401-1341 fvt.) og hennes fantastiske lokker. Dette er likevel ikke hverdagskost på noen som helst måte. Hår i fortiden virker altså å være en liten uknekt, eller i beste fall delvis knekt, nøtt.
En dag etter krøllevask for ikke så lenge siden, mens jeg varsomt dro fuktighetsgivende krem og krølledefinerende gel gjennom håret, tok jeg meg selv i å tenke: Én ting er hår generelt, men hva vet vi egentlig om krøller og krøllestell fra tidligere samfunn? Vet vi noe som helst?
Svaret, etter litt Google-forskning, er både tja og nja.
At hårfrisyrer og hodesmykning har vært noe man har brukt tid på virker å være ganske tydelig. Et bredt spekter av samfunn og befolkninger fra forskjellige tider opp gjennom historien har etterlatt seg ting og tang som viser til dette. Et par små eksempler er blant annet gravstensavbildninger fra Palmyra, egyptisk papyruskunst, den mystiske bysten kjent som La Dama de Elche fra Valencia-området og uthogde steinrelieffer fra Mayakulturen. Skikkelig sveis-kreative har folk vært også, må jeg si!
Informasjon om forhistorisk hårstell fant jeg derimot mindre av enn jeg hadde forventet. Vel, jeg fant mange flotte sider som fortalte masse spennende om hvordan romere eller egyptere tok vare på håret sitt i den fjerne fortiden. Som regel bunnet dette deretter ut i et eller annet fancy produkt som tilfeldigvis inneholdt liknende ingredienser som disse fantastiske forhistoriske hårstelltradisjonene. Sukk. Noen sporbare henvisninger til hvor denne spennende informasjonen var hentet fra hadde 100% av tilfellene heller ikke. Dobbeltsukk. (Hei og hopp for sneaky markedsføring!)
Men hva med krøllene? Hva med krøllene, Margrethe?
Jo, nå skal dere høre.
Informasjon om forhistorisk krøllestell fra skriftlige dokumenter var omtrent umulig (for meg) å finne. Det jeg fant av mulige hårstellgjenstander, blant annet kammer av horn fra vikingtiden, var også såpass generelle at det ikke med sikkerhet kan trekkes en direkte linje til krøllestell.
Likevel, med tanke på hvor lenge vi mennesker har tuslet rundt her på jorda kunne jeg ikke gi meg. Vi, den moderne menneskearten homo sapiens, har forøvrig spankulert rundt i ca. 160 000 år forresten. Derfor må det jo finnes noen form for spor etter krøllete hår, tenkte jeg til meg selv. Og jommen sa jeg smør.
Så fort jeg begynte å se etter faktiske krøller og ikke bare spor etter selve krøllestellet begynte vi plutselig å snakke.
Vi mennesker er nemlig ganske glade i å lage avbildninger av oss selv. Den mest populære måten i dag er nok selfies, men smarttelefoner og digitalkameraer (bruker vi fremdeles dem?) hadde man jo ikke for 4 000 år siden i Mesopotamia. Sjokkerende, jeg vet.
Så hvor var det jeg endelig fant spor etter forhistoriske krøller, da? Jo, forhistoriske selfies! (Eller, det blir ikke helt riktig å si da det er ikke sikkert at personen som er avbildet selv laget avbildningen, men det hørtes kult ut iallfall.)
Det viser seg for eksempel at det bugner med både krøller og krøllefrisyrer av forskjellige slag i romersk-egyptiske mumieportetter (ca. 50-200 vt., dagens Egypt).
Skulpturer fra Nok-kulturen (500 f.Kr.-200 e.Kr., dagens Nigeria), et av de eldste samfunnene i Vest-Afrika vi kjenner til, avslører på sin side at flette-gamet har vært på høyt nivå i godt over 2 000 år.
Romerriket (240 fvt.-400 vt., hovedsakelig dagens Italia, men også store deler av Europa, Nord-Afrika og vestre deler av Asia) stiller med opptil flere bidrag til krøllefrisyrekolleksjonen. Blant disse finner vi blant annet såkalt Flauviansk stil og melon-stil (kan vi sette av et lite sekund til å sette pris på navnet på sistnevnte?). Det virker ikke som krøllene skulle skjules iallfall, det er helt sikkert.
Selveste Buddha dukker også opp som krølltopp fra tid til annen! Flere byster fra Gandhara-samfunnet (1500 fvt.-500 vt., dagens nordvestlige Pakistan og deler av vestlige Afghanistan) har tydelige krøller i forskjellige varianter. Likevel skal det sies at det er noe usikkert om det faktisk er Buddha selv som er avbildet eller om det er bodhisattvaer (de som jobber for å selv bli en buddha).
Definerte lokker var visst også en greie i Saba (950 fvt.-275 vt., dagens Jemen). Hvor utbredt dette var viste seg å være vanskelig å finne ut av, men ett tilfelle ble i det minste foreviget en eller annen gang mellom år 100-200 vt.
Hvorfor bare ha krøller på hodet når man kan ha krøller i skjegget også? Jeg vet ikke om det var det Assyrerne (2000-609 fvt., dagens nordlige Irak) tenkte, men krøllete skjegg dukker iallefall opp i flere av sakene de etterlot seg. Ikke et dårlig look, egentlig.
Helt på tampen fant jeg også et tilfelle der personen selv (!) er et eksempel på forhistoriske krøller. En fersk 3D CT-scan og digital “oppakning” av farao Amenhotep I (ca. 1545-1504 fvt., dagens Egypt) sin mumie avslørte nemlig rester av bevarte krøller på hodet hans – hvilket vil si at godeste Amenhotep er en del av krølltoppgjengen, gitt! Hvor kult er ikke det?
Dette tilfellet fikk meg til å tenke tilbake på dronning Tiye som vi så vidt var innom helt i starten (hun er forøvrig bestemoren til den ikke helt ukjente faraoen Tutankhamon, viser det seg). Jeg har dessverre ikke klart å spore opp noen kilder på om håret hennes har blitt undersøkt og i så fall blitt bekreftet krøllete eller ei. Men med det sagt må jeg innrømme at det som syns av lokkene hennes gir meg litt 2A-2C vibes. Er det bare meg? Tiyes krølltopp-status er som nevnt uviss i skrivende stund, men vi kan kanskje vurdere å gi henne et lite æresmedlemskap likevel.
Bevis for varierte krøller og diverse krøllefrisyrer i forhistoriske samfunn kan vi nå altså fastlå at finnes. Akkurat hvordan man tok vare på krøllene til forskjellige tider er likevel fremdeles et lite mysterium. Det er viktig å igjen poengtere at dette er et Google-dypdykk og ikke et akademisk forskningprosjekt som så dann, så det er garantert informasjon jeg har oversett og/eller gått glipp av.
I tillegg, det at jeg ikke har funnet så mye informasjon om forhistorisk stell av krøller (til tross for alle stedene avbildninger av krøller dukker opp) er ikke ensbetydende med at dette ikke finnes. Det som det tyder på derimot, er at det ikke er så mye tilgjengelig informasjon der ute.
Dette kan blant annet komme av at kanskje:
- Informasjonen ikke er tilgjengelig på et språk jeg forstår og derfor ikke dukker opp i søkeresultatene mine.
- Det faktisk ikke er funnet kilder som viser til forhistorisk krøllestell.
- Forhistorisk krøllestell rett og slett ikke er blitt forsket så mye på og derfor er det ikke så mye å finne. (Men det kan jo endres!)
Jeg for min del holder en knapp på alle tre.
