Ofte får vi spørsmål på krølltopp fra foreldre som lurer på hvordan de skal fikse håret til barnet sitt. Mange føler kanskje på en frustrasjon fordi «håret er så vanskelig» og at de skulle ønske håret til barnet sitt bare var enklere. De har liksom prøvd alt, og nå føler de for å gi opp!
Det fikk meg til å tenke på min egen barndom. Å vokse opp med krøller på tidlig 2000-tallet var ikke alltid like gøy, og jeg husker alle de gangene moren min og meg ble stoppet på kjøpesenteret fordi det var noen som «bare måtte vite hvordan håret mitt var så STORT». Selv om jeg var heldig med at moren min likte mitt naturlige hår og ønsket at jeg skulle være stolt av det, er det fortsatt noen ting jeg gjerne skulle vært foruten. Fordi mamma, selv med sine gode intensjoner, var ikke fremmed for å dele frustrasjonene sine rundt håret mitt med andre mødre som kanskje hadde barn som var lik meg. Hun ville aldri sagt det til meg direkte, men jeg fikk fortsatt med meg kommentarer om at «det er så mye hår at jeg ikke veit hvor jeg skal starte!», eller «det er jo så vanskelig å fikse håret hennes». Det hjalp lite at moren min også fortalte hvor sjalu hun var på krøllene mine, eller hvordan hun alltid sa det var så vakkert og nydelig. Hele den samlede eksotifiseringen rundt håret mitt gjorde at jeg forsto håret mitt som noe annerledes og rart. Det er som de sier, barn får med seg mer enn vi tror.
Les også: Instaprofilen alle krølle-foreldre burde følge!
Moren min er på ingen måte original i å føle på dette. Og det er nok flere foreldre som kan kjenne seg igjen i det å ha en frustrasjon over ting de ikke helt kan. Det er jo nettopp det, det var hennes frustrasjon. Ikke min. Og det var ikke sånn at håret mitt var vanskelig, men heller at moren min syns det var vanskelig fordi hun ikke hadde kunnskapen. Dessverre ser vi at krøller har blitt noe som det går greit å ikke forstå seg på, det er liksom helt greit at folk syns krøller er litt rart og forvirrende. Men er det egentlig rart? Fra naturens side ville det vært mer rart om noe så grunnleggende som hår var såpass komplisert at man trengte høyere utdanning for å holde det vedlike. For meg i dag er håret mitt super enkelt og jeg undrer meg mer over hvordan jeg noen gang syntes at krøllene mine var det verste i verden. Ord har makt, spesielt når ordene kommer fra personer som har en sterk påvirkning på oss.
Det trengs en holdningsendring på hvordan vi ser på ting som er annerledes enn hva vi selv er vant med. For eksempel, hvis man blir forelder til et barn som har en annen hårtype enn en selv så er det viktig at man har en forståelse på at det er ikke håret til barnet som er problemet. Det vi gjerne ser er at alt som handler om feks. «mixed» personer som regel blir fortalt av andre personer enn dem selv. Det gjør at perspektivet aldri blir vist fra dem det faktisk gjelder og «mixed» personer blir da en gruppe mennesker det snakkes om, og ikke med. Det samme skjer for andre folk med teksturert håret, som ender opp i en kategori av annerledeshet.
Les også: Når «mixed hair» ikke er «good hair»!
Så hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
- Vi kan først knuse den største myta. Nei, «mixed» hår er ikke en egen hårtype og trenger ikke å bli behandlet annerledes enn andre krøller. Det er som alt annet hår og passer inn i sine respektive hårtyper.
- Alt hår er bra hår. Og krøller, uansett tekstur, er like ‘’håndterlig’’ med riktig kunnskap.
- Om du føler at du sliter med å ta vare på håret til barnet ditt, prøv å finn noen som kan hjelpe. Det finnes mange ressurser: blant annet vi i krølltopp, frisører eller kanskje du allerede har noen i livet ditt som har lignende hår?
Les også: Håndbok til krøller!
Målet er jo at barn ikke vokser opp med en fremmedgjøring av seg selv, og heller elsker krøllene sine fra starten!
Dette var et lite innblikk i en som selv har følt på eksotifiseringen rundt krøller. Er dette noe du selv har opplevd, eller har du tatt deg selv i å ha sagt eller gjort noe av de tingene som ble nevnt? Send oss en melding med dine opplevelser her, eller send oss en e-post her.
